Lærer og elev – eller .. mor Åses flaggstang!

laerer-og-elev-mette-og-ellen

Som på scenen har man ulike roller gjennom livet. Latterkrampene har fortsatt ikke sluppet taket i ømme magemuskler hos de som så Ellen Steina i rollen som vår alles kjære bydelsdronning Elin Horn Galtung i forrige revy. Til daglig fyller hun den formelle rolle som rektor på Oslo Montessoriskole. Mette Iuel kjenner vi som senior-rap-artist fra Cabaret Fossil som tok Norge med ellevill TV-storm i Norske Talenter. Foreløpig karrieretopp for rapperen ble nådd ved deltakelse i Røarevyen 2014. Mette Iuel har, før hun ble pensjonist, hatt formell rolle som lærer på Sørkedalen skole. Og en av hennes mange elever: Selvfølgelig, Ellen!

Ringen er sluttet. Vi har snakket med begge disse to gaver fra norsk skoleverk til bydelens scenekunst.

Hva husker dere av hverandre fra Sørkedalen Skole fra det kule 70-tallet?

Ellen: Mette var lærer på Sørkedalen skole da jeg var elev der. Hun hadde ansvar for store oppsetninger. Hun var en magnet i forhold til barn, ja, vi elsket henne. Hun var morsom og passe streng. Nei, jeg var aldri innkalt på rektors kontor, jeg var bare snill og passe bortreist.

Mette: Jeg hadde Ellen som vikar, men ikke som fast lærer, men min datter gikk i klassen hennes! På en skole med bare 70 elever kjente man likefullt alle. Husker henne som ei blid og fornøyd jente. Hun var nok ikke så rå på scenen den gangen som da vi så henne i Røarevyen 2014. Uff, jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke ga henne noen store roller den gangen…

Når stod du første gang på en scene, og hva gjorde du?

Ellen: Jeg debuterte på den uttrekkbare scenen i gymsalen i forestillingen «Bygda som glemte at det var jul». Jeg var flaggstangen. Om jeg husket alle replikkene? Jeg hadde overhode ingen….

Mette: Sammen med en venninne spilte jeg som lite barn skuespill hjemme i leiligheten. Som sceneteppe hadde vi portierer. Vet du hva det er forresten? (Selvfølgelig vet intervjuer det.) Det var eventyr og alltid en prinsesse. På barneskolen hadde vi en inspirerende lærerinne som satte opp mange stykker. Jeg kunne hele Peer Gynt og spilte mor Åse. Jeg var aldri prinsesse, det var for kjedelig. Men jeg var flink til å danse og hadde lyst til å gå til scenen. En slektning var skuespiller, og min far visste så mye om hva som foregikk bak sceneteppet at han nektet meg å gå videre med det. Men desto bedre var det å bli lærer, da kan ikke publikum gå hjem!

Favorittskuespiller på revyscenen?

Ellen: Lene Kongsvik, jeg ler mascaraen av meg av henne (intervjuer ber Ellen om ikke å tenke på henne under forestillingen med all teatersminken, det kan bli noe fryktelig søl)

Mette: Per Aabel. Så er det to skuespillere som har en spesiell plass i mitt hjerte, fordi jeg selv mener å ha oppdaget dem som pur unge lenge før de ble kjente skuespillere; Kåre Conradi og Kjersti Holmen (intervjuer tenker igjen på hvordan hun kunne unngå å ha sett Ellens talent på Sørkedalen skole med en slik nese for unge lovende sceneaktører)

Om du kunne fått med Donald Trump eller Hillary Clinton i levende live på revyscenen, hvem ville du valgt?

Ellen: Jeg blir helt matt i pelsen av begge to. Men alle ler jo av Donald Trump uansett…

Mette: Jeg ville selvfølgelig hatt med meg klovnen! Det er jo ”in” med sånne farlige klovner – han her tar kaka. Men forresten, han ville kanskje ta hele scenen…

Revy er mye humor, er det noe som er for alvorlig å spøke med?

Ellen: Vanskelig spørsmål. Noe kan være for tidlig å spøke med, traumer som er ferske. Vil aldri spøke med Utøya. Johaug, derimot… <kraftuttrykk som ikke refereres>… ikke skriv det, revyinnholdet er strengt hemmelig (intervjuer er så fornøyd med glippen og publiserer derfor i allmenhetens og revypublikums interesse dette lille snev av spoiler…)

Mette: Jeg synes man skal være varsom med de nyeste tragedier.

Har du et rituale eller noe du må gjøre før hver gang du går på scenen, eller er det noe du må ha med deg?

Ellen: Sitter stille i på huk i 60 sekunder og tømmer hodet (intervjuer tenker at med alt det rare kreative der inne må det være rene høytrykksspylingen)

Mette: Neida, jeg bare går ut og gjør det! Forresten, jeg må gå på do først (med alle intervjuobjekter som har svart dette, tenker intervjuer at det snart er på tide å be Hovseter skole vurdere festivaltoaletter nær scenen under oppsetningen)

Hva er verst av å pugge en fryktelig vanskelig tekst, eller ha på seg et forferdelig ubehagelig kostyme?

Ellen: Tekster kan være vanskelige, men det er jo morsomt! De usensurerte er lettest å huske… Kostymer er verre, prøvde nettopp en altfor trang prinsessekjole. Det sto mellom den og meg, og jeg vant. (spoiler nr. 2?, intervjuer meget fornøyd med å få lokket henne utpå igjen).

Mette: Med et svært ubehagelig kostyme får man ikke tenkt, og da glemmer man kanskje teksten selv om man har pugget den på forhånd.

Er det du noen du vil utfordre til å komme og se revyen?

Ellen: Knut Stensås! Jeg har handlet hos ham i alle mine snart 50 år, og det er vemodig at han nå skal gi seg som kjøpmann. Her i nabolaget har vi alltid handlet «hos Stensås», han har vært der hele tiden, uavhengig av ulike skilt med butikkjedenavn på veggen hans.

Mette: Hele gjengen på Røa Eldresenter! Grip stokker og rullatorhåndtak, få rullestolen i gir og kom og se revy!

Klikk her for billettbestilling Ticketmaster!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *