Røarevyen 2019

Oppslag i Akersposten 24.10.19, artikkel av Fredrik Eckhoff:

Hva skjedde med Røa? Hvordan ble stedet redusert til en parentes og en fluelort? Hva skal til for å «make Røa greit igjen»? Røarevyen gir oss mange elleville, mulige og umulige svar.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

RØA: Onsdag kveld benket vi oss ned i en fullsatt sal på Samfunnshus Vest. Røarevyen har kommet hjem til Røa sentrum, om enn i et lokale som strengt tatt ikke helt egner seg for en oppsetning av dette format. Men kanskje er det ikke helt feil likevel.

Intimt blir det i hvert fall når drøyt 100 glade og forventningsfulle mennesker stues sammen, og scenen må være akkurat så liten og lav at viltre skuespillere ikke slår borti vegger og tak når de utfører sine krumspring.

Utgangspunktet for den tredje i rekken av Røarevyer er et Røa på sitt mest dystre. Et overtrafikert veikryss, en manglende tunnel, et kulturhus som stadig lar vente på seg – og et forsinket torg som fremdeles er byggeplass.

Ifølge «Akersposten Live TV», som jevnlig er innom med sine bulletiner, naturligvis til undertegnedes store tilfredshet, er folk opptatt av krangler om vannbehandlingsanlegg på Huseby og ved Sollerudstranda, om monstermaster og andre ting som rører seg. Men en uforklarlig trend har bredt om seg i det siste på Røa. Etterspørselen etter sinksalve har skutt i været, og vi vet alle hvor slik salve brukes aller mest. Der ryggen er på det høyeste når man plukker bær, som det påpekes.

Hva har skjedd? Siste tall viser at i Finnhaugveien for eksempel er det nå større etterspørsel etter sinksalve enn Tesla! Apoteker og butikker har gått tomme, og folk vet ikke sin arme råd.

Det er Røa-folk som går på Røarevy, undertegnede inkludert. Jeg merker at jeg har en forventning om lokal underholdning, lokale referanser og lokale sleivspark. Jeg vil kjenne på Røa-kuturen og -entusiasmen.

Og hva får vi servert? Joda! Her har Røarevyen gjort jobben og vel så det. Her tulles det med foreldremøtet der kommunikasjonen mellom lærer og foreldre mildt sagt ikke er helt tilstede, her er det Røa-folk som er opptatt av å dyrke sitt eget forhold til trening, eller, i hvert fall å ha det riktigste treningsantrekket når man skal i matvarebutikken. Her det Røa-menn i tights, et nummer som er overraskende artig.

Og her er det folkemøter der det diskuteres hvor man skal avgrense Røa. Det gjøres med sprut og engasjement, forseggjorte tekster som sjelden helt kan forutses – og skuespillprestasjoner som en amatørrevygjeng kan være stolte av.

De 11 skuespillerne er ikke redde for å ta den helt ut. Det ser man når me too er et hett tema blant damene – og når Kåre Johnny, eller hva han egentlig heter – åpent forteller om hvordan rullestolavhengigheten hans startet med uskyldig test av en rullator på Hovseterhjemmet.

Det begynner å bli noen år siden Røa bydel fantes, i hvert fall som offisielt bydelsnavn. Men på Røarevyen er Røa bydel i høyeste grad oppe og går. Eller, det vil si. En tur innom bydelskontoret gir vel heller inntrykk av at sparekniven har fått fått herje i overkant mye, der «rasjonaliseringskonsulenten» virker å være den eneste igjen på kontoret.

Her er åpningstiden helt fra kl 10 til 10.10, og det er mye å rekke over. Alt fra NAV-problematikk og fødende kvinner i resepsjonen, til fordeling av barnehageplasser og styring av trafikklysene i Røakrysset (!). Heseblesende og en sikker vinner om vi skal dømme etter reaksjonen i salen.

Når en samling guddommeligheter tar opp temaet «hvem skal vi sende for å redde Røa?», velges en frekk løsning, der Gud selv gjør seg om til en figur ikke ulik en viss amerikansk president. Vi lurer litt på dette grepet og hva denne fyren skal finne på.

Vi skal ikke røpe helt hva han finner på, men at forholdene til Røas naboer får seg en ørliten trøkk, kan vi røpe.

Røarevyen imponerer. Skuespillerne treffer, replikkene sitter, du sitter aldri og vrir deg i stolen og lurer på om de treffer tonen i neste sangstrofe. Det er også en tråd – ja faktisk flere – gjennom revyen, som gjør at du får akkurat de artige tilbakevendende poengene som binder det hele sammen.

En smågenial vri – for en amatørrevy med lavt budsjett – er pappeskene. Her er det investert maks et par hundrelapper i papp, og de brukes helt genialt gjennom hele revyen. Rask ommøblering bidrar også til kjappe og sømløse overganger.

Og det aller viktigste for oss Røa-folk: Revyen er lokal, helt og holdent. Det er Røa opp og Røa i mente. Det blir ikke bedre enn det!

Nå er det bare å løpe og kjøpe. Revyen spilles frem til søndag, med forestillinger torsdag, fredag, to ganger lørdag og søndag. Allerede er torsdag utsolgt, kast dere på! Det er minst et par år til neste gang de talentfulle amatørene i Røa Revy- og Teaterskab slår til igjen.

PS! Lurer du litt på om publikum til slutt får vite hva som ligger bak det økende behovet på Røa for sinksalve? Svaret får du på Samfunnshus Vest hver kveld frem til søndag!

Og terningkastet anmelderen med både hjem og kontor på Røa? En soleklar sekser, til og med sterk.

https://www.akersposten.no/ja-akkurat-slik-kan-roa-reise-seg-igjen/o/5-142-45358

Skuespillerne i 2019:

Tina Bjørnelykke

Tinas første og fortsatt største opptreden var da hun ble født, forklarer hun. For en scene! Far gråt og løftet meg høyt opp, litt Løvenes-konge stemning. Det var da hun forsto at det er dette hun skulle gjøre. Tina Bjørnelykke brenner for å bringe humor til folket. Det kommer ikke av seg selv, sier hun.

Tora Hedkvist Dale

Tora startet sin skuespillerkarriere med å synge glade jul på juleavslutningen i 1. klasse. Tora er en opptatt ung kvinne med bakgrunn fra musikkteater på Bårdar. Helt plutselig fikk hun tid til å bli med på Røarevyen – hurra! Hun gleder seg til forestillingene. Publikum vil få se noe de aldri har sett før!

Åse Olving Lund

Åse ble headhuntet av Karoline etter at hun satt opp en skolerevy ved Bogstad skole. Hun startet som en del av skrivegruppen i årets revy, men etter første øving med skuespillergjengen ble hun frelst og bestemte seg for å være med 100%. Hun oppfordrer alle som har humor eller liker revy eller har et forhold til Røa, til å komme å se revyen!

Ellen Jacoby Steina

Ellen startet sin skuespillerkarriere som en av de mange småmeisene i «Den vesle bygda som glemte det var jul» på Sørkedalen skole. Hun ler høyest når hun kjenner seg selv eller andre godt igjen i en karakter. Ellens store drøm er å skape en sosial møteplass med plass til kultur på Røa! Tenk hva vi kunne fått ut av det! Sukk.

Martin Arntzen Selfors

Martin startet sin scene-karriere da han sang «Deilig er jorden» stående bak et sceneteppe. Martin ble med på Røarevyen etter massivt press fra Karoline. Det har å gjøre med mitt talent, forteller han. Martin er veldig svak for absurd og drøy humor. Veep og Parks and recreation er favoritter.

Halvor Lillo-Stenberg

Halvors skuespillerdebut var på juleavslutning i 4.klasse. Han sang Ole Lukkøye-sangen med stor hvit nattskjorte og svart paraply. Jeg ble med på Røarevyen fordi den spurte om sjans, sier Halvor, den smilte så hyggelig til meg og virket spennende. Halvor tenker det er mulig at alt kan tulles med, hvis det er morsomt nok.

Tonje Ava Nestegjerde

Tonje startet karrieren som konfranseier for barneskolerevyen. Tonje mener det beste er parodier, og kan røpe at broren hennes er en av de beste på det området. Tonje elsker Røa og revy, og gleder seg til forestillinger i oktober.

Ingrid Kjerschow Lohne

Det var på Fossrevyen i –93 at scenelysten til Ingrid våknet. I 2014 ble det RøaRevy, etter at hun endelig turte å melde seg på audition.
Ingrid så på skjult kamera da hun var liten og innrømmer at hun fortsatt sniker seg til det.

Gerhard Gregersen Seland

Your content goes here. Edit or remove this text inline or in the module Content settings. You can also style every aspect of this content in the module Design settings and even apply custom CSS to this text in the module Advanced settings.

Mikael Torp Holte Dostanic