Røarevyen 2016
Klipt fra Akersposten 05.11.16:
Røarevyen «Røa usensurert» hadde premiere i går kveld. Har du ikke noe spesielt å gjøre i kveld og vil ha et morsomt vorspiel,så varm opp lattermusklene og ta turen til aulaen på Hovseter skole. Det anbefales varmt.
HOVSETER: Dette er ingen anmeldelse av revyen, i og med at halve redaksjonen ble syk før premieren. Dermed blir dette heller en anbefaling fra en journalist, som er mest kjent for å jobbe med ikke helt ferske nyheter. Så til selve revyen.
Jarle Åndenød
Det er hektisk i redaksjonen når lokalavisen Akersposten har redaksjonsmøte, særlig etter at Jarle Åndenød har blitt en del av staben til Fredrik Åremål og Ivar Bekken. Sist nevnte er for øvrig kjent for å være god på gamle nyheter. Jarle Åndenød har i likhet med Røa-bloggeren Jarle Aabø sterke meninger om mangt. Blant annet er han svært irritert over alle bæringene som kommer inn over grensen til bydelen. Nå skal det bygges mur og den skal bæringene få betale selv. Redaksjonen er også styrket med et medlem med sterke synske evner. Dagens arbeid kan begynne.
Det store spørsmålet er, hvor er det blitt av Elin Horn Galtung, og hvem er egentlig denne Lars Asbjørn Hanssen? Jakten på Røa-dronningen blir ledet av utegående reporter Jon Gelius med hjelp av hans utallige brødre og fettere, som stadig rapporterer status i jakten over tv-skjermen fra ulike, «hvilket som helst sted» på Røa. Blant annet jakter en Gelius utenfor Hovseterhjemmet på Røa eller var det Røahjemmet på Hovseter?
Forrykende åpning
Denne utegående revyreporter likte naturlig nok den forrykende åpningen med sang- og dansenummeret med refrenget: «Akersposten døde på mystisk vis og gjenoppsto som nymotens nettavis». Det svingte med hele ensemblet. Så fulgte alle små og store nyheter som preger nyhetsbildet i lokalavisen og som viser hva vi på vestkanten er opptatt av.
Hysterisk morsomt
Det er alltid vanskelig å plukke ut enkeltnumre og enkeltskuespillere, men at Bjørn Henrik Bastiansen er eslet for større scener en dette, er sikkert. Han vet å ta scenen. Blant annet lo denne journalisten godt av nummeret «Misbruker», hvor Bastiansen er fortvilet misbruker og pusher av skismøring. Han er ikke overraskende havnet i klisteret. Hans skismøringstango til slutt må bare ses. Også hans rolle som fotballfrelst prest, som skal vie et par, er for denne fotballgale journalisten et høydepunkt. Hysterisk morsomt.
Ellers ingen nevnt og ingen glemt. Skuespillere og hele ensemblet står trygt på egne ben.
Stakkars bydelsleder
Som mange andre synes lokalavisen blant andre synd på Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundbye som søker asyl i Bydel Vestre Aker, etter å ha blitt kastet ut av landslaget. Problemet er at bydelen bare har plass til én asylsøker, da helst en ressursperson som er god på barnepass.
Vi føler også med vår nye bydelsleder Lars Asbjørn Hanssen som vandrer rundt i anonymitetens mørke. Ingen vet hvem han er. Hva om han transformeres til en ny Elin Horn Galtung og lærer seg å røyke og drikke bøtter med Pepsi Max?
Røa har naturligvis også sin egen rosablogger som forsikrer oss om at hun verken er traumafisert eller analfebet. Hun vet å helgradere seg.
Litt synd at det frenetiske sangnummeret «Sinte vestkantjenter» ble litt hindret av dårlig lyd. Det blir sikkert rettet opp neste gang, slik at det nettopp kommer til sin rett.
Ellers er lyden bra nok. Noe som er viktig, når man har med sang og gode tekster å gjøre. Og det er det mange av i denne revyen. For eksempel er «Julesang» med skråblikk på julen og «Listhaugs ballade» både morsomt og til ettertanke.
Som i forrige Røarevy er seniorene i Cabaret Fossile også med. «Potitrap» må være laget til ære for bøndene i Sørkedalen. Jouv!
Hva med kaffepause?
Som amatøranmelder, men mer som betrakter, vil jeg tro at et par numre med fordel kunne strammes inn eller kuttes ut. «Folkemøte» sitter for dårlig, etter min mening, da poengene er for lange, mange og overtydelige. Litt kritikk må man tåle.
Det er 29 numre totalt i revyen, uten pause. Personlig kunne jeg tenke meg en pause og svelget litt kaffe og ledd litt sammen med andre av det jeg hadde sett så langt. Men det er bare et sukk fra en journalist som har like stort behov for kaffe som Elin Horn Galtung har for Pepsi Max. Og hvor ble det av Elin? Gå og se!
PS. Et lite stikk til regissør Karoline G. Herlofsen. Det var viet lite plass til den som mange oppfattet som en sentral person i stykket, nemlig Ivar Bekken. Nok om det.
Vidar Bakken
journalist og amatørbetrakter
https://www.akersposten.no/roarevyen-roa-usensurert-sparker-der-andre-star-stille/s/5-142-15331